be strong, because things will get better. it may be stormy now, but it cant rain forever.

via: whi

Jeg vil bare skrive et innlegg til alle dere søte som har kjærlighetssorg.

Kjærlighet er skummelt. Det gjør at du mister kontrollen over deg selv, og alt du vil føle er at du ikke føler noen ting, og man stirrer foran seg med et glassklart blikk, man ser, men vet ikke riktig hva det er man ser på. Kjenner seg tom.
Jeg har ingen som vet alt om meg mer, ingen som venter på meg og savner meg, ingen jeg vil dele hele livet mitt med, ingen å ligge naken med i sengen og snakke om alt, ingen jeg kan skrive ”jeg elsker deg, jeg elsker deg så jævlig mye, jeg savner deg”. Jeg visste ikke hva det å virkelig savne noen var før jeg møtte han.

Jeg har ingen som gråter for at jeg har såret han, og ingen som kan tilgi meg. Ingen jeg kan berøre. Jeg har ingen annen som kan varme meg når det er litt for kaldt i desember. Jeg har ingen som gjør meg så glad, og så svak i knærne. Jeg har ingen som får hjertet mitt til å slå så fort . Jeg har ingen å puste i takt med. Ingen som kysser meg konstant under en lang film. Jeg har ingen halsgrop og grave ned ansiktet mitt i. Ingen deilig duft som fyller lungene mine.

Jeg har ingen kjæreste. Jeg har ingen, for to ble til en. Av og til gjør det veldig vondt at det tok slutt, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble forelsket i han, for jeg har vært så heldig å få elske noen og bli elsket tilbake. Det er den fineste følelsen man opplever i løpet av livet, og følelser er som alle andre ting, de kommer og de forsvinner - og nettopp derfor skal man aldri slutte å tro på kjærligheten har jeg bestemt meg for. Jeg skal ta sjanser, jeg skal gråte, jeg skal smile, jeg skal være usikker, jeg skal være frustrert, jeg skal ha tusen sommerfugler i magen, og jeg skal elske. Det er så verdt det, for en dag vil jeg finne en som kan fylle min ”ingen” igjen.