
Noen av dere klager på at jeg er for anonym, og vil vite mer om meg.. Selv hadde jeg tidligere en bloggtype med fordomsfulle meninger, og litt selvgodhet kanskje, jeg kan lett virke sånn, om man ikke kjenner meg. Slik er jeg altså ikke, og vil helst unngå og bli oppfattet slik også. så jeg har lagt det fra meg - vil ikke falle i det mønsteret igjen.
Jeg har også vokst, både i sko str og innad i hodet mitt. Ikke er jeg den samme oppmerksomhetssyke jenta. Jeg skriver blogg fordi jeg vil ha noe fint, og se tilbake på når jeg blir gammel. Følelsene som kommer igjen når jeg ser bilder som forteller noe om hvordan jeg hadde det, reiser jeg har vært på, dansen, vennene mine på den tiden, musikken jeg hørte på, og mer. Jeg vil printe ut hele bloggen når jeg føler meg ferdig med den, og ha den som en slags "bok" resten av livet, som jeg kan vise til barna og barnebarna mine, og da vil jeg nok ikke komme med en bok om hvor mye jeg misliker SV, eller hvor lei jeg er av at handikappede toalett er mye større. Jeg prøver og finne en slags balanse her, men vet ikke hvor godt det lykkes.
Bloggen skal være fin, gjennomført, og en dose romantisk. Fordi det er slik jeg liker det. De som handler om kun en selv, og hva man spiste til frokost, er k.j.e.d.e.l.i.g.e. Ikke alle selvfølgelig, men jeg finner ikke sånne blogger interessante, bortsett fra de jeg har bekjentskap til.
Jeg har forandret meg, og har null behov for å dele alt om meg selv her, som før. Det blir for åpent. Ingen skal kunne gå inn på bloggen min, og vite akkurat hva jeg gjør til enhver tid. Dere skal få en liten del av meg, som likevel er ganske stor. Følelsene som kommer fram her, sier en del.
Såå.
Liker dere måten jeg blogger på nå?
Er det et ønske om litt flere personlige innblikk i Lises liv?
(forstår om dere savner mange bilder av meg. lol).
Nå skal jeg lese til eksamen.
God helg da.